BoreDoc - Digital boredokumentasjon. Enkelt. Frakoblet. Pålitelig.

Egenskapene til hvert enkelt lag registreres nøyaktig i katalogen. Dette inkluderer informasjon om farge, kornstørrelse, konsistens, fuktighetsinnhold og andre karakteristiske trekk. Like viktig er dybdeangivelsene som markerer lagets begynnelse og slutt. Dette gir et presist bilde av den vertikale strukturen, som forblir sammenlignbar uavhengig av boremetode. Den organiserte strukturen gjør det mulig å gjengi selv komplekse jordforhold på en forståelig måte.

En komplett lagkatalog gir ikke bare et øyeblikksbilde av borepunktet, men danner også grunnlaget for tekniske beslutninger. Ingeniører bruker den til å velge egnede konstruksjonsmetoder, bestemme fundamenteringsdybder eller vurdere risiko. Samtidig kan miljøeksperter dra nytte av den, ettersom informasjon om mulige forurensende lag eller grunnvannets oppførsel blir synlig. Innen forskning kan man trekke konklusjoner om geologisk utvikling og historien til en region.

Hvor nøye man er med forberedelsene, har direkte innvirkning på borejournalens anvendelighet. Bare hvis informasjonen er konsistent, detaljert og forståelig, kan den brukes på en pålitelig måte av eksperter. Lagkatalogen er derfor mye mer enn bare dokumentasjon - den danner grunnlaget for alle videre trinn som er basert på pålitelig kunnskap om undergrunnen.

DIN 4022 og DIN 4023, som inneholder spesifikasjoner for beskrivelse og presentasjon av geologiske lag, er spesielt relevante for lagkataloger. De sikrer at geologiske funn forblir sammenlignbare uavhengig av person og prosjekt. Internasjonalt gir ISO 14688, enhetlige standarder for klassifisering og navnsetting av jordarter. Disse reglene sikrer at lagkataloger er teknisk pålitelige, forståelige og kan brukes på tvers av regioner. Dette sikrer sammenlignbarhet på tvers av landegrensene.

Den grafiske fremstillingen er et vertikalt snitt gjennom borehullet. Ulike jordarter og bergarter identifiseres ved hjelp av standardiserte farger, mønstre eller symboler. I tillegg brukes dybdeinformasjon til å markere begynnelsen og slutten av et lag og etablere forbindelsen til det faktiske borehullet. Dette skaper et levende bilde som utfyller tekstinformasjonen på en konsis måte, og i mange tilfeller gjør den til og med lettere å forstå.

I praksis gir boreprofilen mange fordeler. Ingeniører kan bruke lagfølgen til å vurdere hvilke byggemetoder som egner seg, og hvor det er behov for spesielle forholdsregler. Det har også en viktig funksjon for miljøvurderinger, ettersom man kan se jordlagenes permeabilitet eller grunnvannets plassering direkte. Kundene får på sin side en kompakt og lett forståelig oversikt med boreprofilen.

I tillegg til den umiddelbare praktiske bruken spiller boreprofilen også en viktig rolle i forskningen. Det gir data som kan brukes til geologiske rekonstruksjoner og komparative analyser. Det bidrar dermed til vitenskapelig dokumentasjon og skaper et solid grunnlag for å forstå den langsiktige utviklingen i undergrunnen. Verdien ligger derfor like mye i den tekniske som i den vitenskapelige anvendelsen.

Det finnes klare standarder for å sikre at boreprofiler er forståelige og sammenlignbare overalt. Særlig relevante er DIN 4023,, som fastsetter spesifikasjoner for presentasjon av boreprofiler, og DIN 4022,, som regulerer merkingen av jord- og steinmaterialer. På internasjonalt nivå supplerer ISO 14688 disse standardene ved å spesifisere standardiserte regler for navngivning og klassifisering av jordarter. Disse standardene sikrer ensartethet og garanterer at boreprofiler kan brukes på tvers av regioner og fagområder.

Boreloggen inneholder en beskrivelse av utstyret og metodene som er brukt, informasjon om borestart og -slutt og tidsplanen. Spesielle hendelser som tekniske feil, borehindringer eller uventede geologiske funn blir også registrert. I tillegg kommer informasjon om boredybde, borefremdrift og hvilke hjelpemidler som er brukt i hvert enkelt tilfelle, for eksempel spylevæsker eller rørledninger. Resultatet er en komplett og strukturert oversikt som gjør det mulig å rekonstruere borehullet nøyaktig.

Den praktiske betydningen av en borelogg ligger først og fremst i dens funksjon som bevis. Den fungerer som bevis for oppdragsgivere og myndigheter på at arbeidet er utført på riktig måte, og gjør det mulig for eksperter å foreta en velbegrunnet vurdering av resultatene. Loggen kan også brukes til å forberede tekniske beslutninger, vurdere risiko i undergrunnen og spore kostnadsutviklingen. I tilfelle en eventuell tvist representerer den juridisk relevant dokumentasjon som sikrer kvaliteten og fremdriften i boringen.

Boreloggen har også en verdi innen forskning og utdanning. Den dokumenterer ikke bare de umiddelbare resultatene, men også under hvilke forhold et borehull ble boret. Denne informasjonen er uunnværlig for å kunne klassifisere geologiske data korrekt og gjøre dem sammenlignbare. På denne måten bidrar boreloggen i betydelig grad til å sikre åpenhet og sporbarhet i geologiske undersøkelser.

Det finnes etablerte standarder og retningslinjer for hvordan borelogger skal opprettes og struktureres. DIN 4021 (boring, boreutstyr, boremetoder, borelogger) er spesielt relevante, da de gir spesifikasjoner for systematisk dokumentasjon. I tillegg brukes regler og forskrifter som DIN 4022 (jord- og bergartsanalyse) for å sikre en enhetlig beskrivelse av geologiske funn. Internasjonale standarder som ISO 22475 (Geoteknisk undersøkelse og utforskning - prøvetakingsmetoder og grunnvannsmålinger) inneholder også spesifikasjoner som kan brukes i forbindelse med borelogger.